Bedriftsvideo: planlegge alene eller sammen med en kollega

To måter å gå løs på sluttprosjektet

Sluttprosjektet i kurset er en kort bedriftsvideo som du planlegger og gjennomfører selv, og som du får skriftlig tilbakemelding på. Når deltakerne spør hvordan de bør legge det opp, kommer det alltid ned på to valg. Det ene er å ta hele ansvaret alene: du er den som planlegger, setter opp kameraet, stiller spørsmålene og klipper. Det andre er å gjøre det sammen med en kollega, der dere deler på rollene.

Jeg har fulgt begge variantene i flere runder, og ingen av dem er feil. De gir bare ulike erfaringer. Alenevarianten tvinger deg til å forstå hele kjeden fra idé til ferdig opptak. Parvarianten ligner mer på hvordan bedriftsvideo ofte lages i virkeligheten, med en person bak kamera og en annen foran eller ved siden av.

I denne artikkelen sammenligner jeg de to opplegget på det som betyr noe: forberedelse, opptaksdagen, tilbakemeldingen og tidsbruken. Til slutt sier jeg hva jeg anbefaler de fleste.

Alene: full kontroll og full belastning

Når du gjør alt selv, bestemmer du alt. Du velger kameraposisjon, bildestørrelse og bakgrunn uten å måtte forklare deg, og shotlisten blir din egen. Det er en stor fordel i planleggingsfasen, fordi du lærer å tenke gjennom hvert bilde i stedet for å overlate det til noen andre.

Ulempen viser seg på opptaksdagen. Du skal stå bak kameraet, følge med på lyden, holde blikket på klokken og samtidig lytte til svaret fra den du intervjuer. Det er mye for én person. Mange deltakere som jobber alene glemmer innklipp og detaljbilder, fordi oppmerksomheten går til å få selve intervjuet i boks.

Et godt grep er å skrive shotlisten slik at innklippene står først i rekkefølgen, før selve intervjuet. Da er de gjort før trettheten kommer. Stativ med ferdig innstilt bilde gjør også at du kan konsentrere deg om samtalen.

• Full kontroll over alle valg i planen
• Sterkere forståelse av hele kjeden
• Tung belastning på selve opptaksdagen
• Større risiko for at detaljbilder glemmes

Sammen med en kollega: delte roller og et ekstra par øyne

Hvis dere er to, kan den ene ha kameraet mens den andre stiller spørsmålene. Det gir et naturligere intervju, fordi intervjuer og gjest kan se på hverandre uten at noen av dem må tenke på teknikken. Den som står ved kameraet kan konsentrere seg om innramming, blikkretning og lys.

Parvarianten gir også tidlig tilbakemelding. En kollega ser raskt at bakgrunnen har en lysende plakat bak hodet, eller at gjesten sitter for langt ned i bildet. Slike ting er lette å rette på hvis noen peker dem ut mens opptaket pågår, og vanskelige når du oppdager dem i klippeprogrammet.

Ulempen er at arbeidet kan fordeles skjevt. Den som alltid har kameraet lærer lite om intervjuteknikk, og omvendt. Avtal derfor på forhånd at dere bytter roller på en del av opptaket, og skriv byttet inn i opptaksplanen.

Forberedelse og tid: hva det koster i praksis

Planleggingen tar omtrent like lang tid enten dere er én eller to, men den oppleves ulikt. Alene bruker du tiden på å lage shotlisten i ro og mak. Sammen må dere bruke en del av tiden på å bli enige, og det er faktisk ikke bortkastet: uenighet om bildestørrelse eller rekkefølge avslører ofte svakheter i planen.

På opptaksdagen er forskjellen størst. Et opptak som alene kan ta halve dagen, går ofte raskere med to, fordi oppsettet og utstyrsflyttingen deles. Til gjengjeld må dere koordinere kalenderen til to personer og avtale tid med den som skal intervjues.

Husk også at tilbakemeldingen i kurset er skriftlig og kommer på det du leverer. Leverer dere sammen, får dere én felles vurdering. Det betyr at begge bør kunne forklare valgene i planen, ikke bare den som holdt kameraet.

• Planlegging: lik tid, ulik opplevelse
• Opptak: ofte raskere med to
• Avtaler: flere kalendere å samordne
• Tilbakemelding: én felles vurdering for paret

Hva jeg ser i tilbakemeldingene

Når jeg leser innleveringene, er mønsteret ganske tydelig. Alenearbeid gir ofte velgjennomtenkte planer, men et opptak der oppsettet er litt stivt og detaljbildene mangler. Parinnleveringer har gjerne et mer levende intervju og bedre lys, men planen kan være mindre konsekvent fordi to hoder har skrevet i den.

Det er likevel ikke slik at ett opplegg gir bedre resultat enn det andre. Det som avgjør, er om shotlisten faktisk er fulgt, og om du kan forklare hvorfor hvert bilde er med. En deltaker som har tenkt gjennom blikkretning og bildestørrelse gjør det bra uansett hvor mange som står i rommet.

Et siste forhold er virksomheten selv. Hvis videoen skal vise egne kolleger i eget lokale, er det praktisk at en av dem er med bak kamera. Da kjenner den som filmer både stedet og menneskene, og bildene blir mer ekte.

Min anbefaling

For de fleste anbefaler jeg å gjøre sluttprosjektet sammen med en kollega, men å lage shotlisten alene først. Da får du tankearbeidet som lærer deg mest, og så får du hjelp når det virkelig trengs, på selve opptaksdagen.

Planlegg opptaket slik at begge har kameraet i en del av tiden, og skriv byttet inn i planen. Sett detaljbilder og innklipp tidlig i rekkefølgen, uansett om dere er én eller to. Hvis du ikke har noen å gjøre det sammen med, er alenevarianten helt i orden, så lenge du holder planen enkel og lar stativet gjøre jobben mens du lytter.

Poenget er ikke å velge den mest imponerende måten, men den som gjør at du faktisk følger planen du har laget.

• Lag shotlisten alene først
• Del opptaksdagen og bytt roller
• Legg innklipp tidlig i rekkefølgen
• Hold planen enkel hvis du jobber alene