Blikkretning i høstmørket: slik får intervjuene dine liv

Hvorfor blikket betyr mer når lyset svikter

Midt på høsten flytter mange opptak inn i klasserom, kontorer og møterom der dagslyset er svakt allerede tidlig på ettermiddagen. Da blir ansiktet mykere og mer lukket, og øynene mister glansen de har i et lyst rom. Det gjør at hvert blikk du velger å vise, teller mer enn om sommeren. Et intervjuobjekt som ser litt feil vei i et halvmørkt bilde, ser fort ut som om vedkommende unngår spørsmålet.

Jeg underviser i lys og bakgrunn, men i øvelsene våre om blikkretning kommer jeg stadig tilbake til det samme: lyset og blikket må planlegges sammen. Hvis vinduet står på én side, bestemmer det hvilken side av ansiktet som er synlig, og dermed hvor intervjueren bør sitte for at øynene fortsatt fanger lys.

Derfor starter jeg høstens øvelser med en enkel regel. Finn lyskilden først, plasser deretter stolen til den du skal filme, og la intervjueren bestemme sin plass til slutt. Rekkefølgen sparer deg for mye flytting når opptaket allerede har begynt.

Hvor skal intervjuobjektet se?

Den vanligste løsningen er at intervjuobjektet ser på intervjueren, som sitter litt ved siden av kameraet. Blikket havner da nær linsen uten å treffe den, og seeren får følelsen av en samtale. Sitter intervjueren for langt til siden, ser intervjuobjektet bort fra kameraet, og bildet får en profilpreg som kan fungere, men som virker fjernt i en bedriftsvideo.

I klasserom og på små kontorer er plassen ofte trang. Da hjelper det å sette intervjueren like under kamerahøyde og en armlengde fra linsen. Du får fortsatt et naturlig blikk, og intervjuobjektet slipper å tenke på kameraet. Mange blir stive nettopp fordi de vet hvor linsen er.

Be gjerne om en prøvesnutt på tretti sekunder før du starter. Se på den sammen med den som skal intervjues, og juster stolene to eller tre centimeter om gangen. Små flyttinger gjør ofte mer for bildet enn store.

• Intervjueren sitter like ved siden av kameraet, ikke bak det
• Hold blikklinjen litt over eller under linsen, aldri rett inn i den
• La den intervjuede se på personen, ikke på lyset eller notatene

Sittestilling og avstand mellom stolene

Stive bilder kommer sjelden av dårlig kamera, men av to stoler som står for pent. Når begge sitter rett frem med ryggen mot ryggstøtten, blir kroppsspråket flatt. Vri den ene stolen ti til femten grader mot den andre, så får overkroppen en liten vinkel og skuldrene en naturlig linje i bildet.

Avstanden mellom stolene bør være omtrent som i en vanlig samtale ved et bord, litt over en meter. Er den mindre, blir blikkene for intense og intervjuobjektet lener seg bakover. Er den større, begynner folk å heve stemmen og se mot kameraet for å finne ro.

Pass også på høyden. Sitter intervjuobjektet lavere enn intervjueren, ser blikket oppover, og det kan virke usikkert. Legg en pute på stolen eller bruk en litt høyere stol til den som skal filmes, slik at øynene ligger i samme høyde.

Små rom og vinduslys i november

Når dagslyset er knapt, er det fristende å skru på alt taklys. Det gir flatt og gulaktig lys, og øynene ligger i skygge under øyenbrynene. Prøv i stedet å plassere intervjuobjektet skrått mot vinduet, slik at lyset treffer ansiktet fra siden, og slå av taklyset helt. Et hvitt ark eller en lys vegg på motsatt side kan lette skyggene.

Er rommet for mørkt, setter en enkel lyskilde bak kameraet og litt til siden i gang øynene. Det er nettopp det som skjer i våre praktiske øvelser: vi bruker det som finnes i klasserommet, ikke et fullt studio.

Husk at blikket skal treffe lyset. Når intervjuobjektet ser mot intervjueren, bør lyskilden stå slik at lys speiler seg i begge øynene. Da virker personen oppmerksom og til stede, selv i et rom som ellers er dunkelt.

• Slå av taklys som blander farger med vinduslyset
• Sett personen skrått mot vinduet, ikke rett foran det
• Bruk et hvitt ark som enkel reflektor på skyggesiden

Øvelser du kan gjøre før første opptak

Før du setter deg ned med et ekte intervju, kan du øve alene eller med en kollega på ti minutter. Be kollegaen svare på tre enkle spørsmål mens du endrer kameraposisjon og stolenes plassering. Se på hvert opptak uten lyd og spør deg selv om personen virker avslappet. Lyden skjuler ofte at blikket er feil.

En annen nyttig øvelse er å la den intervjuede se på et merke ved siden av kameraet, for eksempel en liten lapp på veggen. Dette trener blikket til å holde seg på ett punkt, og du ser hvor mye bildet roer seg. Merket brukes bare i øvingen, ikke i selve intervjuet.

Til slutt bør du ta med deg notater om hva som fungerte, slik at neste opptak starter fra en oppsatt plan i stedet for fra blanke ark. Det er slik vi arbeider i kurset: prøve, se, justere, og skrive ned oppsettet.

Det jeg sjekker før intervjuet i høst

Før jeg trykker opptak, går jeg gjennom en kort liste. Hvor kommer lyset fra, og treffer det øynene? Sitter stolene i en liten vinkel, i samme høyde og passe nær hverandre? Er blikkretningen avtalt, og vet den intervjuede hvor hen kan se når hen tenker seg om?

Jeg sjekker også at bakgrunnen ikke kjemper mot blikket. En lys hylle bak skulderen kan trekke øynene bort fra ansiktet, og en dør som står på gløtt blir ofte det første seeren legger merke til. Flytt stolen fremfor å skjule problemet i klippingen.

Disse minuttene før opptaket er det billigste du kan gjøre for et bedre resultat. De koster ingenting, og de gjør at intervjuet kan handle om det som blir sagt, ikke om hvor folk ser.

• Lys som treffer øynene
• Stoler i liten vinkel og lik høyde
• Avtalt blikkpunkt for tenkepauser
• Rolig bakgrunn uten lyse flekker