Blikkretning i kurset: nye øvelser for et intervju som ikke føles stivt

Hva som er nytt i modulen

Modulen om blikkretning og intervjuoppsett har fått en tydeligere oppbygning i disse høstukene. Tidligere gikk vi raskt gjennom teorien og brukte mesteparten av tiden på ett enkelt oppsett. Nå får deltakerne prøve flere varianter etter hverandre, slik at de ser forskjellen med egne øyne i stedet for å ta den på tro.

Jeg heter Ola Rødland og underviser i lys og bakgrunn, men jeg er også med på øvelsene i blikkretning fordi lys og blikk henger tett sammen. Hvor personen vender ansiktet, avgjør hvor lyset treffer, og det styrer igjen hvor kameraet kan stå.

Hver deltaker er både intervjuer, gjest og kameraperson i løpet av en økt. Den som sitter foran kameraet, forstår raskt hvorfor en gjest blir urolig når intervjueren sitter for langt unna, og hvorfor små justeringer kan gjøre en stor forskjell for hvordan samtalen kommer til å fungere.

Hvor skal gjesten se?

Det mest vanlige valget er at gjesten ser på intervjueren, litt ved siden av kameralinsen. Da ser personen ut til å snakke med et menneske og ikke til et apparat. Øvelsen går ut på å teste tre varianter: blikk rett i linsen, blikk mot intervjueren nær kameraet og blikk mot intervjueren i en bredere vinkel.

Deltakerne ser opptakene sammen og diskuterer hva hver variant gjør med tonen. Blikk i linsen gir direkte kontakt, og passer en hilsen eller en kort beskjed, men blir fort krevende over flere minutter. Blikk mot intervjueren er rolig og egner seg for lengre samtaler.

Vi snakker også om hva som skjer når gjesten blir usikker og begynner å se rundt i rommet. Da hjelper det ofte å gi personen et fast punkt å se mot, og å minne intervjueren om å holde øyekontakten selv når notatene frister.

• Blikk i linsen: direkte, passer korte beskjeder
• Blikk mot intervjueren: rolig, passer lengre samtaler
• Et fast punkt hjelper en usikker gjest

Hvor skal intervjueren sitte?

Intervjuerens plassering styrer hele bildet. Sitter intervjueren tett ved siden av kameraet, ser gjesten nesten rett mot oss. Sitter intervjueren lenger ut til siden, blir profilen mer synlig og bildet mer åpent. Vi lar deltakerne flytte stolen i små steg og se hva som endrer seg i utsnittet.

En viktig lærdom er avstanden mellom stolene. Er den for stor, blir samtalen formell. Er den for liten, blir gjesten ukomfortabel. I øvelsene måler vi ikke i centimeter, men ser på hvordan gjesten sitter, om skuldrene er avslappet og om blikket hviler.

Vi øver også på situasjoner der intervjueren må være utenfor bildet, for eksempel i en undervisningsreportasje med en lærer i klasserommet. Da må kameraet stå slik at gjesten kan se intervjueren uten å vri seg unaturlig i stolen.

Å unngå at bildet blir stivt

Et stivt bilde skyldes sjelden kameraet. Oftest er det kroppsspråket: rette skuldre, hendene i fanget og et blikk som låser seg. Vi øver derfor på små grep før opptaket starter, som å la gjesten sette seg skrått, hvile en arm og snakke om noe helt annet i et par minutter.

Intervjueren har også ansvar for tempoet. Stiller du spørsmål i et jevnt, rolig tonefall og gir gjesten tid til å tenke, løsner skuldrene av seg selv. Vi lar deltakerne øve på pauser, og se hvordan stillhet kan gi bedre svar enn et nytt spørsmål.

Til slutt ser vi på hvordan bildestørrelsen påvirker følelsen av stivhet. Et litt romsligere utsnitt gir gjesten plass til å bevege hendene og hodet, og det gjør ofte at personen virker mer til stede enn i et stramt nærbilde.

• Sett gjesten skrått i stolen
• La armene hvile
• Gi tid til å tenke mellom spørsmålene

Slik gjennomføres øvelsene

Hver økt starter med et kort oppsett der vi går gjennom rommet, lyskilden og hvor kameraet kan stå. Deretter deles deltakerne i grupper på tre, og rollene byttes etter hver runde. Opptakene er korte, gjerne to til tre minutter, slik at vi rekker å prøve flere varianter.

Etter hver runde ser vi opptakene på en felles skjerm og snakker om det vi ser. Hva gjorde blikkretningen med inntrykket av personen? Ble bildet roligere eller mer anspent? Svarene skrives ned, og de danner grunnlaget for deltakernes egne notater til senere prosjekter.

Instruktørene går rundt og veileder underveis, men vi legger oss bevisst lite opp i valgene. Det er viktigere at deltakerne selv oppdager hva som fungerer, enn at de følger en fasit som ikke passer rommet de skal filme i.

Hva du tar med deg

Etter modulen har du et lite sett med faste valg du kan bruke på hver opptaksdag: hvor gjesten skal se, hvor intervjueren skal sitte, og hvor stor avstanden skal være. Du har også erfart hvordan det kjennes å sitte foran kameraet, noe som gjør deg til en mer omtenksom intervjuer.

Mye av dette tas med videre i shotlisten og i det avsluttende prosjektet, der du planlegger en kort bedriftsvideo. Der brukes blikkretningen som en fast del av opptaksplanen, ikke som noe man finner på underveis.

Modulen forutsetter ingen forkunnskaper utover grunnleggende bruk av et kamera. Du trenger ikke eget utstyr til øvelsene, men det er nyttig å ha et enkelt kamera eller en telefon du kan øve med hjemme mellom øktene.