Et ord med flere navn
På opptak hører du tre ord for omtrent det samme: innklipp, cutaway og B-roll. Felles for dem er at de er bilder som ikke viser den som snakker. Når intervjuobjektet forteller om en arbeidsdag, klipper du bort fra ansiktet og viser hendene, verkstedet eller klasserommet i noen sekunder, mens stemmen fortsetter.
Ordet innklipp beskriver jobben bildet gjør i klippen. Det klippes inn i et annet bilde. Ordet B-roll kommer fra en tid da man hadde to filmruller, og det er litt misvisende i dag, fordi bildene ikke er mindre viktige enn intervjuet. De bærer ofte selve fortellingen.
Jeg bruker innklipp som arbeidsord på kurset, fordi det sier hva bildet skal gjøre. Spør deg selv hva klippen trenger her, ikke hva som ser pent ut. Da blir planleggingen langt enklere å gjøre ferdig.
Hva innklippet faktisk gjør
Det første innklippet gjør, er å skjule skjøter. Hvis du fjerner en setning midt i et svar, hopper bildet av intervjuobjektet synlig. Legger du et bilde av hendene over skjøten, ser ingen at noe er tatt bort, og lyden går jevnt.
Det andre er at innklippet forklarer. Når noen sier at de pakker bestillinger om morgenen, forstår tilskueren mer av tre sekunder med en tape som trekkes av rullen enn av ti sekunder til med snakkende ansikt. Bildet viser det ordene bare nevner.
Det tredje er rytme. Et intervju på tre minutter uten variasjon blir lett stivt, selv med god innramming. Noen få velplasserte detaljer gir øyet hvile og gjør at tilskueren orker å følge med til slutt. Men de må ha en grunn, ellers blir de pynt.
Planlegg listen før du tar frem kameraet
Innklipp som ikke er planlagt, blir sjelden filmet. Når intervjuet er ferdig, er folk slitne, lyset har flyttet seg, og alle vil hjem. Derfor setter jeg opp en liste over supplerende bilder allerede i planleggingen, sammen med resten av shotlisten.
Les manuset eller spørsmålene, og skriv ned hva hvert tema kan vises med. Snakker intervjuobjektet om arbeidsmetoden, trenger du hender og verktøy. Snakker hun om stedet, trenger du omgivelser. Merk hver linje med hvor det skal filmes og omtrent hvor lang tid det tar.
Det lønner seg å filme litt mer enn du tror du trenger. Hvert bilde bør vare minst ti sekunder i opptaket, selv om du bare bruker tre. Da har du luft i begge ender når du klipper.
- Hender i arbeid, filmet nært og fra siden
- Omgivelser: inngang, rom, utsikt og skilt
- Detaljer som verktøy, skjermer og materiale
- Et totalbilde som viser hvor alt foregår
Hender, omgivelser og detaljer
Hender er det mest nyttige innklippet, fordi de viser handling uten å avsløre at det er regissert. Be den du filmer om å gjøre det hun vanligvis gjør, uten å se i kameraet. Film en hel bevegelse fra start til slutt, ikke bare et halvt sekund av den.
Omgivelser forteller hvor historien foregår. Et bilde av gangen utenfor et klasserom eller av bygningen utenfra plasserer tilskueren. Begynn gjerne med et vidt bilde, og gå så nærmere. Da vet publikum hva de ser på, før detaljene kommer.
Detaljbilder er små og konkrete: en penn på et ark, en skjerm med åpent dokument, en kaffekopp ved siden av tastaturet. Hold kameraet stille på stativ eller støtt det mot en flate. Rystende nærbilder ser fort uprofesjonelle ut, og de er vanskelige å klippe sammen.
Vanlige feil med supplerende bilder
Den vanligste feilen er å glemme dem helt. Den nest vanligste er å filme dem uten sammenheng med det som blir sagt. Femten pene bilder av fasaden hjelper ikke hvis intervjuet handler om kundemøter. Se alltid tilbake på listen over temaer.
En tredje feil er å filme for kort. Når bildet starter og slutter med en gang, har du ingen frihet i klippingen. La kameraet gå, vent et par sekunder før og etter handlingen, og hold bildet rolig.
Den siste feilen er lyset. Intervjuet er satt opp med nøye lys, mens detaljene filmes i rommets vanlige lys. Resultatet er at klippene ser ut som om de kommer fra to ulike dager. Bruk samme lyskilde, eller filme detaljene mens vinduslyset fortsatt er likt.
Slik tenker jeg i høstmånedene
Nå om høsten faller lyset tidlig, og mange opptak i kontorer og klasserom foregår på formiddagen. Jeg anbefaler å filme innklippene først, mens dagslyset er sterkest, og ta intervjuet etterpå, der du kan styre lyset med enkle lamper.
Det gir også en praktisk fordel. Den du filmer blir mer avslappet når hun først har vist frem arbeidet sitt, og du har sett hva hun faktisk gjør. Intervjuspørsmålene blir bedre, fordi du har noe konkret å spørre om.
Sett av tid i opptaksplanen. Jeg regner gjerne en tredjedel av dagen til supplerende bilder i en kort bedriftsvideo. Det høres mye ut, men det sparer timer i klippingen og gir en fortelling som står på egne ben.
Innklipp er ikke pynt, men arbeidsbilder som skjuler skjøter, forklarer og gir rytme. Skriv listen før opptaksdagen, knytt hvert bilde til noe som blir sagt, film litt lenger enn du tror, og hold lyset likt. Da får du et intervju som er lettere å klippe, og en fortelling som tilskueren forstår uten ekstra forklaring.