Hvor detaljert må en shotliste være før opptaksdagen?

Spørsmålet vi får oftest

Nesten alle som starter på modulen om shotliste og opptaksplan stiller det samme spørsmålet i løpet av første kveld: hvor detaljert skal den være? Noen har prøvd seg med en enkelt linje per opptak og endt opp med å improvisere halve dagen. Andre har skrevet tre sider og aldri fulgt dem. Begge deler er forståelig, og begge deler koster tid på opptaksdagen.

Svaret vårt er kort: listen skal være detaljert nok til at en annen kan gjennomføre opptaket uten å spørre deg. Hvis kollegaen din kan lese linjen, finne riktig sted, riktig utstyr og vite hvor lenge det skal ta, er den detaljert nok. Alt utover det er pynt, og alt under det er en gjetning du må ta mens intervjuobjektet venter.

Denne høsten, når dagene blir korte og lyset i kontorer og klasserom endrer seg raskt, merker vi at spørsmålet blir ekstra viktig. Du har færre timer med brukbart vinduslys, og da må planen holde.

Hva hver linje må inneholde

Hver linje i en shotliste i kurset har fem felt: et nummer, bildestørrelse, kameraposisjon, hva som skjer i bildet og beregnet tid. Nummeret gjør at du kan henvise til opptaket i klippingen. Bildestørrelsen, for eksempel totalbilde, halvnært eller nærbilde, avgjør hvor du setter kameraet og hvilken linse du trenger.

Kameraposisjonen skriver du som en kort beskrivelse du selv forstår om en uke: for eksempel «bak intervjuer, litt til venstre, øyehøyde». Hva som skjer i bildet er selve innholdet, som at læreren svarer på første spørsmål eller at hendene går over tavla. Tiden setter du som et anslag, aldri som et løfte.

Vi ber deltakerne også merke linjen med utstyr hvis noe avviker fra grunnoppsettet, slik som stativ i lav stilling eller ekstra lyskilde. Da ser du på forhånd hvor oppsettet må endres underveis.

• Nummer og kort navn på opptaket
• Bildestørrelse og kameraposisjon
• Hva som skjer i bildet
• Utstyr som avviker fra grunnoppsettet
• Beregnet tid i minutter

Rekkefølgen er halve jobben

Mange skriver listen i den rekkefølgen opptakene skal vises i ferdig film. Det er naturlig, men sjelden praktisk. På opptaksdagen bør rekkefølgen styres av hvor kameraet står, ikke av hvor bildet havner i klippet. Alle opptak fra samme posisjon tas samlet, selv om de skal ligge på tre ulike steder i filmen.

I øvelsen på kurset bytter deltakerne først fortellerrekkefølge mot opptaksrekkefølge. Det virker som en liten omskriving, men den sparer ofte tyve til tretti minutter, fordi du flytter stativet færre ganger og lyset blir stående.

Husk også å legge de mest sårbare opptakene tidlig. Et intervju med en travel rektor eller daglig leder har sjelden mer enn en halvtime å gi, så det kommer først, mens omgivelsesbilder og detaljer kan tas når personen har gått.

Tid: der de fleste feilberegner

Tidsbruken er det feltet som oftest er for optimistisk. Et nærbilde av hendene virker som tre minutter, men med flytting av kamera, justering av lys og to-tre forsøk ender det gjerne på ti. Vi anbefaler deltakerne å legge på en tredjedel på alt de tror de trenger, og heller bruke overskuddet på ekstra innklipp.

Summer tiden til slutt og sammenlign med tiden du faktisk har avtalt lokalet. Hvis summen er større, må noe ut av listen før dagen begynner, ikke midt i den. Vi øver på nettopp denne skjæringen: deltakerne må velge hva de kan leve uten, og begrunne valget.

Et praktisk tips fra Ola og de andre instruktørene: merk to eller tre opptak som «kan droppes». Da vet alle på settet hva som kuttes først hvis dagen skrider, og du slipper å ta beslutningen i stress.

• Legg på en tredjedel på egne anslag
• Sammenlign summen med avtalt tid i lokalet
• Merk opptak som kan droppes

Hva du kan utelate

Det er like viktig å vite hva som ikke hører hjemme på listen. Du trenger ikke skrive ut spørsmålene i intervjuet, de hører til i et eget manus. Du trenger heller ikke beskrive hvert eneste kamerainnstilling, bare de som avviker fra grunnoppsettet du har avtalt med deg selv.

Lange begrunnelser for hvorfor du valgte en bestemt bildestørrelse hører hjemme i planleggingsnotatet, ikke i selve listen. På opptaksdagen skal den kunne leses med et blikk, gjerne på ett ark som du holder i en hånd.

Vi ser ofte at deltakere som fjerner halvparten av teksten, følger listen bedre. Den som må lete etter informasjonen, slutter å bruke listen, og da er den verdiløs akkurat når du trenger den.

Slik øver du på kurset

I modulen får du en liten oppgave: lag en liste for et femten minutters intervju med en lærer i et vanlig klasserom. Du får tilbakemelding på felt, rekkefølge og tidsanslag fra Marte Sævik eller en av de andre instruktørene. Deretter gjennomfører du opptaket etter listen og noterer hvor den sviktet.

Den andre runden er den som lærer mest. Du ser hvilke linjer du ikke fulgte, hvilke som manglet, og hvor tidsanslaget var for optimistisk. Mange rekker å lage tre versjoner før avslutningsprosjektet.

Kurset forutsetter ingen tidligere erfaring med planlegging, bare at du har tilgang til et kamera og noen å filme. Resultatet er en liste du kan gjenbruke, justere og stole på, ikke et ferdig manus som må følges til punkt og prikke.