Hvorfor detaljbilder må bestemmes før dagen
De fleste som lager intervjuer selv, tenker først på hovedbildet: hvem som sitter hvor, og hvordan kameraet står. Innklippene dukker opp først i klippingen, og da er det for sent. Har du ikke filmet noe annet enn ansiktet, står du igjen med en lang monolog uten noe å klippe til, og hvert eneste kutt blir synlig.
Jeg har sett dette gjenta seg i bedriftsvideoer og undervisningsreportasjer. Opptaket går fint, intervjuet er godt, men fortellingen blir flat fordi det mangler bilder som viser det intervjuobjektet snakker om. En kort liste laget dagen før koster lite og sparer mye tid ved pulten.
Sjekklisten under er ment som et beslutningsverktøy. Du går gjennom punktene og krysser av for det som er relevant for akkurat din video. Ikke alt skal med hver gang, og noen punkter faller bort i et lite klasserom eller et trangt kontor.
Hva forteller intervjuet som kan vises?
Begynn med manuset eller spørsmålene. Les gjennom og understrek alt som kan sees: en arbeidsprosess, et produkt, et verktøy, et rom, en handling. Hver slik passasje er et mulig innklipp. Hvis intervjuobjektet sier at de bruker mye tid på å forberede undervisningen, trenger du et bilde av det, for eksempel en bunke ark eller hender som skriver på tavla.
Skriv ned minst ett bilde per påstand som lar seg vise. Det er bedre å ha for mange enn for få. Du kan alltids kutte, men du kan ikke filme noe etterpå uten å bestille hele opptaket på nytt.
Merk også hvor lenge hvert innklipp bør vare. Et detaljbilde fungerer sjelden under tre sekunder, og sjelden over seks. Når du planlegger, regn derfor med at hvert motiv må filmes i omtrent femten til tretti sekunder, slik at du har rom til å velge.
- Understrek alt som kan vises i spørsmål og svar
- Skriv ett mulig bilde per påstand
- Regn med femten til tretti sekunder per motiv
Hender, omgivelser og små handlinger
Hender er blant de mest brukbare detaljbildene fordi de viser handling uten å avsløre noe annet. Hender som peker, skriver, løfter eller viser noe, kan ligge over lyden av stemmen i flere sekunder uten at det føles konstruert. Husk å filme hendene mens personen faktisk gjør noe, ikke mens de poserer.
Omgivelser fungerer annerledes. Et etablerende bilde av rommet, inngangen eller utsikten forteller hvor vi er, og bør helst komme tidlig. I små rom kan du lage variasjon ved å bytte vinkel og avstand, selv om selve scenen er den samme.
Tenk også på bevegelse. Et stillestående bilde av en pult sier lite, mens en person som setter fra seg en kopp eller åpner en perm gir klippingen en naturlig overgang. Be om små handlinger, og film dem to ganger om du kan.
Praktiske valg: avstand, vinkel og utstyr
Detaljbilder krever ofte en annen bildestørrelse enn intervjuet. Hvis hovedbildet er halvnært, bør innklippene være tettere eller bredere, slik at klippet merkes som et bevisst skifte og ikke som en rykning. Planlegg derfor størrelsen på forhånd, og skriv den inn i listen din.
Avgjør også om du filmer detaljene med samme kamera eller et annet. Har du bare ett, må du regne tid til å flytte stativ og justere lys. Det er ofte her opptaksdagen sklir ut, fordi ingen har satt av tid til omrigging.
Sjekk til slutt lyset ved hvert motiv. Et vindu som ga fint lys til intervjuet, kan gi harde skygger på en pult på den andre siden av rommet. Se på hvert innklipp slik du ser på hovedbildet: er det lesbart, og passer det med resten?
- Velg en annen bildestørrelse enn hovedbildet
- Sett av tid til å flytte stativ og lys
- Se over lyset ved hvert enkelt motiv
Rekkefølge og tid på opptaksdagen
Når listen over innklipp er klar, plasser den i opptaksplanen. Mitt råd er å filme intervjuet først, mens personen er skjerpet, og detaljene etterpå. Da kan du også lytte til hva som faktisk ble sagt, og justere listen med et par bilder du ikke tenkte på.
Sett en tidsramme per motiv og hold deg til den. Det er fristende å bruke lang tid på noe som ser fint ut, men et godt detaljbilde trenger sjelden mer enn noen minutter. Tenk på listen som en handleliste og ikke som et prosjekt i seg selv.
Merk hvert motiv med et kort navn, og kryss av underveis. Dagen etter, når du sitter og klipper, vet du da nøyaktig hva du har. Mangler det noe, er det bedre å oppdage det mens du fortsatt står i rommet.
Spørsmål å stille deg selv før du setter punktum
Før du låser planen, gå gjennom noen få kontrollspørsmål. Har jeg minst ett bilde som viser hvor vi er? Har jeg hender eller handling som kan ligge over lange svar? Har jeg et bilde som kan lukke videoen på en rolig måte? Hvis svaret er ja på alle tre, har du et godt grunnlag.
Spør deg også hva som kan gå galt. Kan personen være borte når du skal filme detaljene? Er det tillatt å filme i rommet, og har alle som vises gitt beskjed? Slike praktiske hensyn bør avklares før dagen, ikke mens kameraet går.
Til slutt: er listen realistisk? En plan med tretti motiver på en time fungerer ikke. Kutt ned til det som faktisk hjelper fortellingen, og behold resten som reserve hvis det blir tid.
- Har jeg et bilde som viser hvor vi er?
- Har jeg handling som kan ligge over lange svar?
- Er det avklart hvem som kan filmes og hvor?
Detaljbilder er ikke pynt. De gjør klippingen enklere og fortellingen tydeligere, og de må planlegges som alt annet ved opptaket. Gå gjennom intervjuet, finn det som kan vises, velg avstand og lys, og sett av tid. Da står du med et ryddig materiale i stedet for en lang monolog uten noe å klippe til.