Slik planlegger du innklipp og detaljbilder før opptaksdagen

Hvorfor detaljbildene bestemmer hvor lett klippingen blir

De fleste som lager intervju selv tenker først på selve samtalen og nesten ikke på hva som skal ligge over den. Resultatet kjenner du igjen fra mange små videoer: ti minutter med snakkende hode fra ett vinkel, og så et hardt hopp hver gang noe må kortes ned. Supplerende bilder løser to problemer samtidig. De gir deg noe å klippe til når du fjerner en tøvete setning, og de viser tilskueren det intervjuobjektet bare beskriver med ord.

Jeg har sett det gang på gang i opptak for skoler og lokale virksomheter. Når detaljbildene mangler, ender klipperen med å zoome digitalt inn i samme klipp for å skjule hoppene, og bildet blir uskarpt og urolig. Når de er planlagt, tar klippingen halve tiden, fordi hver replikk har et naturlig bilde å følges av.

Det betyr ikke at du skal filme alt som beveger seg. Poenget med denne guiden er å gjøre utvalget før dagen starter, mens du fortsatt har ro til å tenke på hva fortellingen trenger. Et detaljbilde som ikke har en jobb i klippet, er bare ekstra materiale som må sorteres senere.

Slik finner du hva som skal filmes: gå gjennom manus og sted

Start med intervjuspørsmålene, ikke med utstyret. Les gjennom dem og marker hver gang intervjuobjektet sannsynligvis kommer til å snakke om en handling, et sted eller en gjenstand. Der det står «vi bruker mye tid på …» eller «her på verkstedet …», trenger du et bilde som viser nettopp det. Skriv det som en kort linje ved siden av spørsmålet, for eksempel «hendene på arbeidsbenken» eller «inngangspartiet med skiltet».

Deretter gjør du en rask befaring, helst dagen før eller tidlig på opptaksdagen. Gå rundt i rommet med mobilen og se etter det som forteller noe om stedet: verktøy som ligger der de alltid ligger, en tavle med dagens plan, et vindu med utsikt som sier hvor dere er. Ta et referansebilde av hvert alternativ, så du ser lyset og bakgrunnen før kameraet står oppe.

Hold lista kort. Åtte til tolv motiver er nok for et intervju på noen minutter, og du bør rangere dem. Merk de tre du ikke kan klare deg uten, så vet du hva som må tas hvis dagen blir kortere enn planlagt.

• Hender i bruk, ikke bare i ro
• Omgivelser som viser hvor intervjuet foregår
• Gjenstander intervjuobjektet nevner med navn
• Inn- og utgang som åpner og lukker fortellingen

Hender, omgivelser og nærbilder: hva hver type gir deg

Hender er det sikreste innklippet du kan ha. De viser hva noen faktisk gjør, de er sjelden genert foran kamera, og de fungerer til nesten alle temaer. Film dem med en fast posisjon og la handlingen skje i bildet, i stedet for å følge etter. Fem til åtte sekunder per klipp er nok, men la kameraet gå litt før og etter, slik at klipperen har rom å jobbe med.

Omgivelsesbilder setter scenen. Et totalbilde av klasserommet, kontoret eller lokalet gir tilskueren orientering, og det virker best tidlig i videoen eller når intervjuet bytter tema. Hold kameraet stille, og vent til ingen går gjennom bildet uten at det er meningen.

Nærbilder av gjenstander og detaljer, som en håndskrevet lapp, et verktøy eller en skjerm, gir tekstur og tempo. Her gjelder en enkel regel: ett motiv, én hensikt, én plassering i bildet. Vil du vise en tavle, fyller du bildet med tavlen. Vil du vise et verktøy, ser tilskueren verktøyet og ikke halve benken rundt. Variér avstanden fra klipp til klipp, så klippingen får noe å veksle mellom.

Skriv detaljbildene inn i shotlista med navn og rekkefølge

Detaljbildene hører hjemme i samme liste som intervjuet, ikke på en lapp ved siden av. Gi hvert motiv et kort navn du kan kalle ut under opptaket, for eksempel «D3 hender sliping» eller «O1 inngang». Bokstaven forteller type, tallet rekkefølge. Da kan hvem som helst i teamet si «nå tar vi D3», og klipperen finner klippet igjen uten å lete.

Legg inn omtrentlig tid ved siden av hvert motiv. Et enkelt nærbilde tar kanskje to minutter, mens en handling som må settes opp på nytt tar ti. Når du ser summen, oppdager du fort om planen holder innenfor den tiden dere faktisk har på stedet.

Sorter lista etter hvor i rommet motivene er, ikke etter hvor de havner i videoen. Det sparer deg for å flytte stativ frem og tilbake, og lyset endrer seg mindre mens du jobber deg gjennom rommet. Klippingen ordner rekkefølgen senere. Det eneste som teller på opptaksdagen er at du kommer deg gjennom lista uten å miste de tre viktigste motivene.

• Kort navn og bokstavkode per motiv
• Tidsanslag ved hvert punkt
• Sortering etter plassering i rommet
• De tre viktigste merket på forhånd

Under opptaket: gjør innklippene mens lyset og rommet står rolig

Mange venter med detaljbildene til etter intervjuet, og det er ofte riktig. Intervjuobjektet er sliten, rommet har kanskje endret seg, men du slipper å avbryte samtalen. Sett av en fast bolk til detaljer og si det høyt på forhånd, slik at ingen tror at dagen er over når mikrofonen tas av.

Be intervjuobjektet gjøre handlingene på ekte, ikke stille dem opp. Spør om vedkommende kan vise hvordan en vanlig arbeidsøkt starter, og film det som skjer. Små ting som at hendene beveger seg naturlig og at personen ikke ser inn i kameraet gjør stor forskjell i klippet. Gjenta gjerne handlingen to ganger fra litt ulik avstand.

Hold øye med lyset hele veien. Detaljer filmet to timer senere enn intervjuet kan ha helt annen farge, særlig om du bruker vinduslys i høstsesongen når dagen går fort. Tar du de lyssensitive bildene først, unngår du at klippene ser ut som de kommer fra to ulike dager. Les lista høyt for deg selv underveis og kryss av.

Små feil som koster mest i klippingen

Den vanligste feilen er for korte klipp. Tre sekunder med hender som beveger seg blir to etter at klipperen har trimmet start og slutt, og da holder det ikke til å dekke et hopp i lyden. Film heller litt for lenge enn for kort. Lagring er billigere enn et opptak du må gjøre om.

Den neste er å glemme retning. Hvis intervjuobjektet ser mot høyre i hovedbildet, bør bevegelsene i detaljbildene ikke stadig gå motsatt vei uten grunn, ellers føles klippet rotete. Tenk gjennom hvilken side du står på før du går i gang med hvert motiv.

Til slutt: vær nøye med bakgrunnen i nærbildene. Et skilt som står skjevt, en rotete kabel eller et personlig dokument som ligger fremme er lett å overse når du ser gjennom søkeren på det du vil vise. Ta et ekstra sekund og se på kanten av bildet før du trykker opptak. Det er sjelden mer enn en liten justering som skal til for å unngå problemet.

• Klipp på under fem sekunder
• Motsatt bevegelsesretning uten grunn
• Uryddig bakgrunn i kanten av bildet