Vindu, lampe og vegg: slik jobber vi med lys og bakgrunn i små rom

Vinduet er den første lyskilden

Når vi øver på lys i små rom, begynner vi alltid med vinduet. Det er gratis, det er mykt på en overskyet høstdag, og det finnes nesten overalt der deltakerne jobber. Første oppgave er å stå i rommet uten å skru på noe og se hvor lyset faller, hvor skyggene blir hardest og hvor det er flatt.

Deretter flytter vi stolen. Intervjuobjektet plasseres med vinduet litt på siden, slik at ansiktet får en lys og en noe mørkere side. Kameraet står på den siden som får mest lys. Deltakerne ser selv at ti centimeter til siden endrer hele bildet, og det er poenget med øvelsen.

Vi ber også alle merke seg tidspunktet. Lyset i et klasserom klokken ni er ikke det samme som klokken ett, og opptak som tar flere timer får skiftende lys. Det tar vi med oss inn i planleggingen.

• Sett deg ved vinduet før du slår på noe
• Vinduet på siden gir form i ansiktet
• Notér tidspunktet lysforholdene passer

Et par enkle lyskilder som utfyller

Vinduslys alene holder sjelden hele dagen, så vi bruker noen få, enkle lyskilder. En liten lampe med myk skjerm eller en softbox på stativ fungerer som fyll når den ene siden av ansiktet blir for mørk. Vi bruker ikke mer enn én eller to lamper i de fleste øvelsene.

Deltakerne lærer å tenke i retning og avstand, ikke i watt. Står lampen nær, blir lyset mykt og skyggene faller raskt av. Står den langt unna, blir det hardere. Vi lar dem flytte lampen skritt for skritt og se forskjellen på skjermen mens intervjuobjektet sitter stille.

En vanlig feil er å sette lampen rett bak kameraet. Bildet blir flatt og øynene mister liv. Vi viser hvordan en liten vinkel til siden gir et mer naturlig uttrykk.

• Én hovedkilde og eventuelt ett fyll er nok
• Nærmere lampe gir mykere skygger
• Unngå lys rett bak kameraet

Bakgrunnen leser kameraet før seerne gjør

I et kontor eller klasserom er bakgrunnen ofte det som ødelegger et ellers godt bilde. Plakater, ledninger, en åpen dør og en skinnende tavle trekker blikket bort fra den som snakker. Vi går rundt i rommet med kameraet og ser etter vegger som gir ro.

Vi bruker få grep. Flytt intervjuobjektet bort fra veggen slik at bakgrunnen blir uskarp og får dybde. Fjern det som ikke trengs, og la én gjenstand som hører til stedet stå igjen, for eksempel en bokhylle eller en arbeidsbenk. Det forteller hvor intervjuet foregår uten at bildet blir fullt.

Vi sjekker også at ingen lyskilder står i bildet, og at vindusflater bak intervjuobjektet ikke blåser ut til hvitt.

• Flytt personen bort fra veggen
• Fjern rot, behold én stedlig detalj
• Se opp for blanke flater og vinduer i bildet

Materialer vi har med oss til øvelsene

Utstyrslisten på kurset er kort med vilje. Vi har stativer, to små lamper med myke skjermer, en hvit og en grå reflektor, litt svart stoff og klyper. Mange deltakere har lignende ting fra før eller kan låne på jobben, og det gjør at det de lærer kan gjentas hjemme.

Reflektoren er kanskje det mest undervurderte verktøyet. Holdt rett ved siden av ansiktet løfter den skyggesiden uten at du trenger en ekstra lampe. Det svarte stoffet brukes motsatt: det tar bort uønsket tilbakekast fra lyse vegger.

Vi ber deltakerne ta med eget kamera eller telefon og prøve det samme oppsettet med det de faktisk skal bruke, slik at øvelsen ikke bare fungerer med vårt utstyr.

• Stativ, to små lamper og reflektorer
• Svart stoff for å dempe lyse vegger
• Eget kamera eller telefon fra deltakeren

Slik går en lysøvelse i praksis

En typisk økt starter med at vi setter opp et vanlig kontor og tar et utgangsbilde uten å justere noe. Deltakerne skriver ned hva som ikke fungerer. Så forbedrer vi ett element om gangen: først plassering ved vinduet, så bakgrunn, så eventuelt fyll, og vi tar et nytt bilde etter hvert grep.

Rekkefølgen er viktig fordi den lærer deg å finne årsaken til et dårlig bilde i stedet for å legge til utstyr i blinde. Mange oppdager at to av tre problemer løses bare ved å flytte på stol og kamera.

Til slutt sammenligner vi bildene side om side. Jeg går rundt og veileder underveis, og deltakerne forklarer for hverandre hvorfor de valgte som de gjorde. Det som blir igjen, er en liten rutine du kan bruke i neste rom du kommer inn i.

• Utgangsbilde uten justering
• Ett grep om gangen, nytt bilde etter hvert
• Sammenlign før og etter

Ta med deg dette til opptaksdagen

Lys og bakgrunn bør inn i planleggingen, ikke ordnes i siste liten. Når du besøker lokasjonen i forkant, noterer du vindusretning, tid på dagen, hvilken vegg som egner seg og hvor strømuttakene er. Det du skriver ned, havner i opptaksplanen sammen med resten.

På selve dagen setter du opp lyset før intervjuobjektet kommer, og lar vedkommende sitte ned til en kort test. Da slipper du å justere mens noen venter og blir stiv i kroppen.

Rolig lys og en ryddig vegg gjør at det som blir sagt får oppmerksomheten. Det er hele hensikten med metodene over.